The smoke that thunderes - Mosi-oa-Tunya

Etter frokosten ruslet vi alle ned til byen. Hadde et par saker vi måtte fikse på apoteket og markedet. Fikk endelig tak i litt ibux og paracet. Erna fikk etter mye om og men fikset seg zambesisk sim-kort. Var også innom markedet. Utrolig gøy! Masse folk som skulle selge oss ulltepper mens jeg holdt på å dø av varmen. Svetten rant seriøst ned fra panna! Haha! Erna og Silje var på jakt etter thongs (tåsandaler i plast). Vi sprang etter en lokal gutt som skulle hjelpe oss med saken. Det var litt av en labyrint alstå! Men etter litt leting, mye pruting og sosial prat gikk vi alle fornøyd ut. Prisen stanset på gode 10 000 kwacha for hele TO sko, ikke bare én! Noe som i NOK er ca. 13. Kjekt. Lusket opp over veien og prutet videre med Victor, som skulle bli vår kommende taxisjåfør til Victoria Falls. Føler jeg begynner å bli riktig så god til denne prutingen altså. Ser fram til alle disse ukene vi skal være her nede! Dette er jeg på tur til å få teken på. Her skal det prutes!

Har tidligere sagt til dere der hjemme at det er 6 km til Victoria Falls fra Livingstone, men det er mer 10 km. Ble enig med Victor at han skulle kjøre oss opp dit for 20 000 kwatsha. Så dere kan tro at jeg koser meg med disse billige turene i forhold til de jeg tar hyppig i Tromsø. Hadde det bare vært sånn at taxituren hjemme kostet en plass mellom 10 til 20 kroner! Økonomisk som bare det.

Blide og fornøyde kom vi fram til Victoria Falls. Jeg ruslet inn og gikk rett i en bavian! Ble så fantastisk redd at jeg sprang tilbake i den lille hytta som Erna og Silje stod i for å betale inngang. Lurte meg ut etter hvert og ruslet inn i det ukjente. Det var rett og slett en helt fantastisk opplevelse å se fossen på det villeste nå som det er regntid og vannet er på det meste. Ikke lett å forklare, og veldig vanskelig å sette ord på. Vi kunne høre det høye bulderet av fossen på et par kilometers avstand og vannet som så ut som røyk som steg opp. Helt utrolig! Etter hvert fikk vi øye på fossen og litt etter var vi gjennomvåte fra topp til tå! Sto jo nesten inni fossen føltes det som. National Geographics-Erna tok masse fantastiske bilder som kanskje forklarer opplevelsen bedre enn hva jeg gjør her. Kommer til å legge ut bilder hun har tatt etter hvert.

(Fortsettelse under bildene)

Det er fra denne broen vi tenker å hoppe i strikk. Tredje høyeste i verden. 111 meter.

Fantastiske Victoria Falls

Erna ble ikke så glad da hun i ettertid så at bavianen satt å tisset på dette bildet..haha 

Nyter utsikten til fossen.

Starten av dusjinga.

Erna i sitt ess. 

Nok en gang..Erna i sitt ess :)

Litt mer våt.

Mosi-oa-Tunya National Park er faktisk Zambia minste nasjonalpark og er den som ligger nærmest oss her i Livingstone. Når man kommer inn i parken kan man gå to ulike veier. Den ene er uten noen form for gjerder og full av bavianer som steller hverandre (og som er veldig ivrig på å rane deg for alt som kan spises). Var utrolig redd for å falle utenfor skrenten flere ganger. Ca. 200 meter rett ned. Den ande veien går på en måte rett til fossen hvor du rett og slett blir dusjet ned av spruten. Konstant pissregn i moderate mengder. De fleste leier regnfrakker, men nordlendinger som vi var droppet vi jo selvfølgelig dem.. Ble kanskje litt mer våt enn planlagt, men gøy var det!

På kvelden gikk vi ned til et fisefint resort, som het Zambezi Sun, hvor vi konsumerte en særdeles fisefin middag sammen med lokalølla. Det var nok den beste middagen jeg har spist i mine senere år. Hovedfokuset mitt var jo selvfølgelig å bekjempe det store saftige kjøttstykket som lå foran meg. Det var proppa med bacon, løk, sopp og andre godsaker. Sausen på toppen var som musikk i mine ører. Dit skal vi (også) hvert fall tilbake! Utsøkt søndagsmiddag med andre ord! Ble kjent med to menn som satt ved nabobordet og ble pratende en god del med dem utover kvelden. Ene var fra Belgia og andre var fra Sør-Afrika. De startet å kjøre fra Johannesburg for to dager siden og var på tur opp til Kongo. Litt av en kjøretur altså. Begge jobbet i kobbergruvene oppe i Kongo. Noe som ikke hørtes så utrolig flott ut med tanke på det de fortalte oss. Mye elendighet og korrupsjon. Begge var sjefer for ulike ting. Greie var de i allefall!

Kom hjem og sløvet med jentene som jobber her på Lodgen og hørte plutselig en stemme hilse til oss tre på radioen der vi ble ønsket et godt opphold og annonserte at vi var neste ukes søndagsgjester! Haha. Kom jo litt brått på, men blir nok arti! Har jo faktisk en uke å forberede oss på.

I morgen starter hverdagen igjen og vi skal dra til DALICE (David Livingstone College of Education). Vi skal hilse på rektor, lærere og studentene. Det blir utrolig spennende. På tirsdag skal vi starte på Nanzansu. Ut fra det jeg har hørt, tror jeg at vi kommer å være i en 8 klasse. Her er klassene litt større enn slik vi kjenner dem hjemme. Der er vanligvis 60 stk. i en klasse, men det er ikke uvanlig at bare halve klassen møter opp. Så det kommer til å bli litt av en utfordring. Hvordan skal man da være sikker på at samtlige elever har fått med seg, og lært alt. Dette ser jeg fram til å se nærmere på og hvordan ting ellers fungerer. Tror vi har mye i vente og mye å lære. Til da, Blogg ut.

Line